FNs bærekraftsmål for rookies

I norsk næringsliv har det i lang tid vært nærmest umulig å delta på frokostmøter eller konferanser uten å bli presentert for FNs bærekraftsmål.

Målene visualiseres grafisk i form av 17 fargerike firkanter. De har som regel dukket opp i en PowerPoint eller tre lenge før du har rukket å drikke første kaffekopp. Bærekraftsmålene har derimot ikke vært en like het potet på privaten, noe som kanskje ikke så overraskende. For det kan nok oppleves som lite fruktbart å diskutere svære og langsiktige planer for verdens sosiale, økonomiske og miljømessige utvikling over fredagstacoen.

FNs bærekraftsmål

Trenger bærekraftsmålene å være et taco-tema, da? Er ikke dette noe som statsoverhoder og forskere skal deale med? Vel, de slipper definitivt ikke unna. Men det gjør ikke vi heller.

"For hvis vi skal nå målene må faktisk du og jeg forstå hva de innebærer og bidra der vi kan". 

Det høres litt stress ut - det kan selv en bærekraftsmål-fan som meg innrømme. Personlig synes jeg det er superdigg at folk som er smartere enn meg har brukt flere år på å avklare hvilke mål vi skal jobbe mot for å ha en verden som både mennesker, dyr og kloden kan leve godt med. Ikke minst gir bærekraftsmålene en god pekepinn på hvilken tematikk det er fornuftig å bidra til karrieremessig.

Hele verden har jo tross alt bestemt målene - da gjenstår det bare å jobbe mot dem. Tryggere karrieresti skal du lete lenge etter...

For å komme litt i gang, har jeg samlet åtte grunnleggende fakta om bærekraftsmålene som det kan være greit å vite om. Hvis du også vil ha tips til hvordan du kan bidra til å nå målene, anbefaler jeg (ydmykt) min egen Instagram-konto @baerekraftsreisen som tilbyr nettopp slike tips.

Foto: Stine Vintervoll

1. Hva er FNs bærekraftsmål?

Verdens felles arbeidsplan fram til 2030. Målene ble offisielt iverksatt 1.januar 2016, og er godkjent av de 193 medlemslandene i FN. (Med andre ord bestemte verden at vi skulle jobbe med disse målene relativt lenge før de gjorde sin inntreden i norske Power Points). Det finnes 17 overordnede mål som igjen består av 169 delmål. Man følger progresjonen ved bruk av forhåndsbestemte indikatorer.

2. … men hva betyr “bærekraft”?

Bærekraft defineres ofte som en utvikling som møter dagens behov - uten at det går på bekostning av å dekket behovene til fremtidige generasjoner. Dette er årsaken til at bærekraftsmålene består av tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

3. Hva handler de 17 bærekraftsmålene om?

1. Utrydde fattigdom, 2. Utrydde sult, 3. God helse, 4. God utdanning, 5. Likestilling mellom kjønnene, 6. Rent vann og gode sanitærforhold, 7. Ren energi for alle, 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst, 9. Innovasjon og infrastruktur, 10. Mindre ulikhet, 11. Bærekraftige byer og samfunn, 12. Ansvarlig forbruk og produksjon, 13. Stoppe klimaendringene, 14. Liv under vann, 15. Liv på land, 16. Fred og rettferdighet, 17. Samarbeid for å nå målene.

4. Er det noe spesielt som prioriteres?

Et viktig hovedprinsipp er at ingen skal utelates. Derfor må de mest sårbare og ekskluderte kategoriene som lever i fattigdom prioriteres for å skape en bærekraftig verden: Flyktninger, jenter, etniske og religiøse minoriteter, samt mennesker med nedsatt funksjonsevne.

5. Hvordan kom FN fram til akkurat disse 17 målene?

Idéen om Bærekraftsmålene ble lansert allerede i 2012 på en FN-konferanse. Tanken var at de skulle bygge videre på Millennium Development Goals (MDGs) som besto av åtte delmål for å redusere ekstrem fattigdom innen 2015. FN-konferansen resulterte ikke i noen bestemte mål, men ga rammebetingelser: De nye målene burde være relativt få i antall, ambisiøse og enkle å kommunisere.

6. Hva er FNs rolle?

Som navnet indikerer, er det FN som har hatt ansvaret for å utvikle bærekraftsmålene. I tillegg er det FN som primært skaper digitale og fysiske møtepunkter for å måle progresjon og tilrettelegge for utveksling av “best practise” fram mot 2030.

7. Hvem andre enn FN skal bidra?

Bærekraftsmålene er ikke rettslig bindende for de 193 medlemslandene i FN. Likevel er det forventet at de tar eierskap og etablerer et nasjonalt rammeverk for å nå dem. Både næringsliv og sivilsamfunnet må være med for å nå målene, fordi vi er både kunder og tilbydere av produkter og tjenester som forbrukes nasjonalt og globalt.

8. Eksisterer det større statusmøter for å se hvordan vi ligger an i å nå målene?

Ja. UN High Level Political Forum on Sustainable Development  (UN HLPF). Forumet møtes årlig i åtte dager og har en sentral rolle i oppfølgingen globalt. De måler fremgang ved å analysere statusrapporter fra hvert land som det oppfordres til å utføre jevnlig.

I juli 2019 vil 47 land frivillig legge fram sine nasjonale statusrapporter for nærmere undersøkelser av forumet. Norge har ikke presentert siden 2016, og er heller ikke registrert så langt for presentasjon i 2020...

Ønsker du å lære mer om bærekraftsmålene på norsk?

Sjekk kilden: FNs bærekraftsmål.

Se gjerne: Sustainable development goals (engelsk) om du også vil vite mer om indikatorene som måler det enkelte delmålet. Eventuelt The Sustainable Development Agenda.

---

Denne artikkelen er skrevet av Stine Vintervoll som driver Bærekraftsreisen på Instagram. Følg Stine! Hun er nominert til Oslo Miljøpris 2019 for sitt arbeid med og engasjement for bærekraftsmålene.

---